Norges opptakslover: Regler om samtykke fra én part og straffer (2026)

Norge praktiserer samtykke fra én part etter straffeloven § 205: du kan ta opp enhver telefonsamtale eller samtale du selv deltar i, uten å varsle de andre partene. Å ta opp en samtale mellom andre personer som du ikke selv er part i, er en straffbar handling som kan medføre bot eller fengsel i inntil to år.

Kort svar: Praktiserer Norge samtykke fra én part?

Norge er et land med samtykke fra én part. Etter straffeloven § 205 (lov om straff av 20. mai 2005 nr. 28) gjelder det straffbare forbudet mot hemmelige opptak bare når man tar opp kommunikasjon mellom andre personer. Når du selv deltar i en samtale, gjelder ikke § 205 for ditt eget opptak av den samtalen. Du kan ta opp telefonsamtaler, videosamtaler og samtaler ansikt til ansikt som du selv deltar i, uten å informere de andre deltakerne.

To atskilte regelverk styrer opptak i Norge. Strafferetten (straffeloven §§ 205, 266, 267, 267a) avgjør hvem som kan gjøre opptak, og hva de kan gjøre med opptakene. Personvernlovgivningen (GDPR, gjennomført ved personopplysningsloven av 2018) regulerer hvordan opptak lagres, behandles og deles etter at de er gjort. Norge er medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EOS), ikke av EU, men EOS-avtalen innlemmer GDPR i sin helhet, slik at Norge har de samme personvernforpliktelsene som EUs medlemsstater.

Datatilsynet, det norske tilsynsorganet for personvern, håndhever GDPR-etterlevelsen og har utarbeidet egen veiledning om lydopptak. Datatilsynets veiledning bekrefter at man, for å unngå straffansvar etter § 205, må være til stede som part i samtalen. Det finnes ingen egne personvernregler spesifikt for lydopptak i norsk rett; de omfattes av de alminnelige reglene om personopplysninger.

Jurisdiksjonsomfang: Denne artikkelen omhandler opptaksregler i Norge etter straffeloven (lov av 20. mai 2005 nr. 28), GDPR slik det er gjennomført ved personopplysningsloven (LOV-2018-06-15-38), og relaterte norske lover. Den omhandler ikke opptaksreglene i andre nordiske land, selv om en sammenligningstabell er tatt inn til slutt i artikkelen. For global dekning, se samleside for opptakslover i verden.

Straffeloven § 205: Hovedbestemmelsen om avlytting og opptak

Straffeloven § 205 har tittelen «Krenkelse av retten til privat kommunikasjon». Bestemmelsen er hovedregelen for lovligheten av opptak i Norge og danner grunnlaget for prinsippet om samtykke fra én part.

Hva § 205 forbyr

Bestemmelsen gjør det straffbart å bruke tekniske midler for hemmelig å avlytte eller ta opp:

• Telefonsamtaler eller annen kommunikasjon mellom andre personer
• Kommunikasjon som er skaffet til veie ved å bryte en beskyttelsesforanstaltning, eller ved ulovlig å skaffe seg tilgang til elektronisk overført informasjon
• Forseglede skriftlige meddelelser som ikke er adressert til deg
• Kommunikasjon som du hindrer, skjuler, endrer, forvrenger, ødelegger eller holder tilbake fra den tiltenkte mottakeren

Det avgjørende uttrykket er «mellom andre personer». Hvis du selv er deltaker i samtalen, gjelder ikke § 205 for ditt opptak av den. Bestemmelsen krever ikke at du varsler den andre parten før du gjør opptaket.

Strafferammen etter § 205

Forsettlige overtredelser straffes med bot eller fengsel i inntil 2 år. Uaktsomme overtredelser straffes mildere, med bot eller fengsel i inntil 6 måneder. Norske domstoler har skjønnsmyndighet til å avgjøre om det skal ilegges bot, fengsel eller en kombinasjon, avhengig av overtredelsens alvorlighetsgrad og omstendighetene for øvrig.

En vanlig misforståelse: § 206 gjelder ikke opptak

Enkelte kilder beskriver feilaktig straffeloven § 206 som en bestemmelse om grove opptaksovertredelser. § 206 gjelder «fare for driftshindring» av datasystemer, og er en databestemmelse, ikke en opptaksbestemmelse. Grove personvernkrenkelser, herunder de som gjelder opptak eller publisering av intime bilder, reguleres av §§ 267, 267a og 267b i straffelovens kapittel 24, som beskrevet nedenfor.

§§ 266 og 267: Krenkelse av privatlivets fred og offentliggjøring

Straffelovens kapittel 24 («Vern av den personlige frihet og fred») inneholder bestemmelsene som gjelder når et opptak brukes på en trakasserende eller forfølgende måte, krenker privatlivets fred, eller når intime bilder spres uten samtykke.

§ 266: Hensynsløs atferd

§ 266 (hensynsløs atferd) forbyr skremmende eller plagsom opptreden, forfølgelse eller annen atferd som er egnet til å krenke en annens fred på en alvorlig måte. Strafferammen er bot eller fengsel i inntil 2 år.

§ 266a (grov hensynsløs atferd/stalking) omfatter gjentatt truende, forfølgende, observerende eller kontaktsøkende atferd som gjør at den som rammes, frykter for egen eller andres sikkerhet. Strafferammen er fengsel i inntil 4 år. En hemmelig opptaksoperasjon som innebærer systematisk forfølgelse eller overvåking av en person, kan omfattes av § 266a i tillegg til § 205.

§ 267: Krenkelse av privatlivets fred gjennom offentliggjøring

§ 267 (krenkelse av privatlivets fred) gjelder når noen offentlig gjengir opplysninger som krenker en annens privatliv. Strafferammen er bot eller fengsel i inntil 1 år. Bestemmelsen unntar uttrykkelig tekniske medvirkere og formidlere av kommunikasjon fra ansvar. Den gir også domstolene adgang til å frafalle straff når offentliggjøringen ble fremkalt av utilbørlig atferd fra den fornærmede.

Å publisere et hemmelig opptak i sosiale medier, i en nyhetsartikkel eller i et hvilket som helst annet offentlig forum, kan utgjøre en overtredelse av § 267, selv om selve opptaket var lovlig etter regelen om samtykke fra én part. Opptak og publisering vurderes etter atskilte rettslige vilkår.

§ 267a: Uberettiget spredning av private seksualiserte bilder (hevnporno)

§ 267a ble vedtatt ved lov 18. juni 2021 nr. 122 og trådte i kraft 1. juli 2022. Bestemmelsen gjør det straffbart å uberettiget spre private seksualiserte bilder (bilder av seksuell eller intim karakter delt uten samtykke). Strafferammen er bot eller fengsel i inntil 6 måneder.

§ 267b regulerer grove overtredelser av § 267a, med strengere strafferammer der spredningen har forårsaket alvorlig skade, har vært systematisk, eller har rammet særlig sårbare personer.

Disse bestemmelsene tetter et hull i tidligere norsk rett. Før juli 2022 ble spredning av slike bilder som regel forfulgt etter den alminnelige bestemmelsen om krenkelse av privatlivets fred i § 267, som krevde at offentliggjøringen var «offentlig» og hadde samme strafferamme på inntil 1 år. § 267a etablerer et eget straffebud som ikke krever at terskelen for offentlig offentliggjøring er nådd.

Samtykke fra én part: Å ta opp dine egne samtaler

Regelen om samtykke fra én part gjør at du kan ta opp enhver samtale du selv deltar i. Regelen gjelder likt for telefonsamtaler, videosamtaler og samtaler ansikt til ansikt.

Opptak av telefonsamtaler

Du kan ta opp enhver telefonsamtale du selv er part i, uten å informere den andre personen. Dette omfatter:

• Samtaler på fasttelefon eller mobiltelefon
• VoIP-samtaler, herunder Skype, Microsoft Teams, Zoom og lignende plattformer
• Videosamtaler der lyd tas opp sammen med bildet

Det foreligger ingen rettslig plikt etter norsk strafferett til å varsle den andre parten om at samtalen tas opp, så lenge du selv er en aktiv deltaker i samtalen. Dersom opptaket derimot skal behandles utover ditt eget personlige bruk, kan GDPR-forpliktelser komme til anvendelse (se nedenfor).

Opptak av samtaler ansikt til ansikt

Det samme prinsippet om samtykke fra én part gjelder for samtaler ansikt til ansikt. Du kan bruke en smarttelefon, digital opptaker eller annet utstyr til å ta opp enhver samtale du selv deltar i.

Å plassere en opptaker i et rom for å fange opp samtaler som finner sted når du ikke er til stede, vil krenke § 205, fordi du ikke er deltaker i disse samtalene. Spørsmålet om deltakelse er faktisk: dersom du lar en opptaker gå i et rom du deretter forlater, gjelder § 205 for det påfølgende opptaket.

Opptak av møter

Hvis du deltar på et møte, kan du ta opp det som blir sagt. Dersom møtet er erklært lukket eller fortrolig, kan opptak likevel reise egne avtalerettslige eller arbeidsrettslige problemstillinger, selv om strafferetten ikke forbyr en deltaker å gjøre opptak.

Virksomheter i Norge fastsetter ofte interne retningslinjer som begrenser opptak under møter. Å bryte en slik retningslinje er ikke i seg selv en straffbar handling, men kan medføre disiplinære reaksjoner eller sivilrettslig ansvar.

Opptak av politi og offentlige tjenestepersoner

Du kan lovlig filme og ta opp politi og andre offentlige tjenestepersoner som utfører sine oppgaver på offentlig sted. Borgarting lagmannsrett avgjorde 10. januar 2021 at publisering av bilder og videoer av polititjenestepersoner i sosiale medier er lovlig og ikke krenker åndsverkloven (LOV-2018-06-15-40) § 104. Retten la til grunn at terskelen for å publisere slikt materiale «må være lav» for å understøtte offentlighetens kontroll med hvordan tjenestepersoner følger lover og regler.

Politiet kan ikke beslaglegge opptaksutstyr eller slette opptak uten rettskjennelse. Selv lovlig filming kan bli ulovlig dersom den fysisk hindrer politiets arbeid, for eksempel ved å presse seg forbi sperringer eller gripe inn i en pågående pågripelse.

GDPR gjennom EOS og personopplysningsloven

Norge er ikke medlem av EU, men er fullverdig medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EOS). EOS-avtalen innlemmer GDPR i norsk rett. Den norske gjennomføringsloven er personopplysningsloven (LOV-2018-06-15-38), som trådte i kraft 20. juli 2018.

Hvorfor skillet mellom EOS og EU har betydning

Norge har ingen stemmerett i EUs lovgivningsprosesser og var ikke direkte involvert i utarbeidelsen av GDPR. Men da GDPR ble innlemmet i EOS-avtalen, ble Norge bundet av hele forordningens ordlyd, inkludert håndheving, sanksjoner og rettigheter for de registrerte, på samme måte som en EU-medlemsstat. Datatilsynet deltar i Det europeiske personvernrådet (EDPB) som observatør og tilpasser sin håndhevingspraksis til EDPBs veiledninger.

I praksis møter enkeltpersoner og virksomheter som gjør opptak i Norge, nøyaktig de samme GDPR-forpliktelsene som de som gjør opptak i Tyskland, Frankrike eller andre EOS-stater.

Unntaket for personlig og familiemessig bruk

GDPR artikkel 2 nr. 2 bokstav c unntar aktiviteter av «rent personlig eller familiemessig karakter» fra forordningens virkeområde. Datatilsynet har bekreftet at dette unntaket kan gjelde for personlige lydopptak. Hvis du tar opp en samtale til eget personlig bruk (for eksempel for å dokumentere en muntlig avtale, huske en diskusjon eller bevare et minne), kan opptaket falle helt utenfor GDPRs virkeområde.

Unntaket er snevert. I det øyeblikket et opptak deles offentlig, brukes i en yrkesmessig sammenheng, lastes opp til sosiale medier, eller på annen måte beveger seg utenfor din personlige sfære, gjelder ikke lenger unntaket, og full etterlevelse av GDPR kreves.

Unntaket gjelder som hovedregel ikke på arbeidsplassen. Datatilsynets veiledning slår fast at ansatte som tar opp samtaler på arbeidsplassen, ikke kan påberope seg unntaket for personlig bruk, og må vise til et annet behandlingsgrunnlag etter artikkel 6.

Når GDPR gjelder for opptak

Når et opptak faller utenfor unntaket for personlig bruk, blir den som gjør opptaket, en behandlingsansvarlig. Dette utløser flere forpliktelser:

• Behandlingsgrunnlag: Det kreves et gyldig behandlingsgrunnlag etter artikkel 6. Vanlige grunnlag er samtykke (artikkel 6 nr. 1 bokstav a), berettiget interesse (artikkel 6 nr. 1 bokstav f), eller, for regulerte bransjer, oppfyllelse av en rettslig forpliktelse (artikkel 6 nr. 1 bokstav c).
• Åpenhet: Den behandlingsansvarlige må informere den som tas opp, om opptaket, formålet, lagringstiden og vedkommendes rettigheter, som regel før opptaket starter.
• Formålsbegrensning: Opptaket kan bare brukes til det bestemte formålet det ble gjort for.
• Dataminimering: Ta bare opp det som er nødvendig, og ikke oppbevar opptak lenger enn påkrevd.
• Sikkerhet: Lagre opptak med egnede tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak.
• Den registrertes rettigheter: Den som er tatt opp, har rett til innsyn i opptaket, kan be om sletting og kan protestere mot bestemte bruksområder.

Eksempler på håndheving fra Datatilsynet

Datatilsynet har ilagt overtredelsesgebyr for ulovlig opptak og overvåking:

• Et ikke navngitt salongselskap ble ilagt et overtredelsesgebyr på 100 000 kroner (om lag 8 700 euro) for å ha satt opp ulovlig sanntidsovervåking av ansatte med kamera, i strid med GDPR artikkel 5 nr. 1 bokstav a og c, artikkel 6, artikkel 12 nr. 1 og artikkel 13. Personvernnemnda opprettholdt vedtaket i 2022.
• I mars 2025 ila Datatilsynet Telenor ASA et overtredelsesgebyr på 4 millioner kroner for manglende etterlevelse av kravene til personvernombud etter GDPR artikkel 37 til 39.

Den maksimale overtredelsesgebyret etter GDPR er 20 millioner euro eller 4 % av global årsomsetning, avhengig av hva som er høyest.

Ekomloven av 2025

Den nye ekomloven (LOV-2024-12-13-76) trådte i kraft 1. januar 2025 og erstattet 2003-loven. 2025-loven gjennomfører EUs kodeks for elektronisk kommunikasjon (EECC). For opptaksformål er de sentrale endringene at tilbydere av elektronisk kommunikasjon må opprettholde tekniske løsninger for lovlig avlytting når det er rettslig påkrevd, og at Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) fører tilsyn med etterlevelsen. Loven skjerpet også kravene til samtykke ved informasjonskapsler og sporing, og bragte dermed norsk praksis nærmere GDPR. Ekomloven endrer ikke den individuelle regelen om samtykke fra én part etter straffeloven § 205.

Regler for opptak på arbeidsplassen

Opptak på arbeidsplassen i Norge berører skjæringspunktet mellom straffeloven § 205, GDPR og arbeidsmiljøloven (LOV-2005-06-17-62).

Arbeidsgivers opptak av ansatte

Skjult overvåking av ansatte er ulovlig både etter GDPR og arbeidsmiljøloven. Før arbeidsgiver innfører lyd- eller videoopptak på arbeidsplassen, må arbeidsgiver:

• Etablere et gyldig behandlingsgrunnlag etter GDPR artikkel 6
• Gjennomføre en personvernkonsekvensvurdering (DPIA) ved systematisk overvåking
• Informere de ansatte på forhånd om opptakets art og omfang
• Rådføre seg med tillitsvalgte eller fagforeninger
• Begrense opptaket til det som er strengt nødvendig for et legitimt forretningsformål

Hemmelige opptak av ansatte fra arbeidsgivers side er aldri tillatt. Kameraovervåking på arbeidsplassen er regulert i egne bestemmelser, og Justisdepartementet kan fastsette forskrifter om kameraovervåking på arbeidsplassen med hjemmel i arbeidsmiljøloven.

Fra 1. juli 2025 fikk Arbeidstilsynet utvidede håndhevingsfullmakter, blant annet styrket adgang til å tre inn på arbeidsplasser, samle bevis, ilegge umiddelbare gebyrer og pålegge personlig ansvar for ledere ved grove brudd på arbeidsmiljøregelverket, herunder personvernkrenkelser.

Ansattes opptak av samtaler på arbeidsplassen

Ansatte kan ta opp samtaler på arbeidsplassen de selv deltar i, i kraft av regelen om samtykke fra én part, men med viktige begrensninger.

Datatilsynets veiledning slår fast at GDPRs unntak for personlig bruk som hovedregel ikke gjelder på arbeidsplassen. En ansatt som tar opp en arbeidssamtale, må vise til et eget behandlingsgrunnlag etter artikkel 6. I praksis er dette ofte vanskelig, med mindre opptaket gjøres til et klart personlig formål uten tilknytning til arbeidsforholdet.

Norske domstoler og Landsorganisasjonen i Norge (LO) har anerkjent unntak der ansatte har en legitim personlig grunn til å gjøre opptak. Hemmelige opptak på arbeidsplassen kan være forsvarlige når:

• Den ansatte dokumenterer mobbing, trakassering eller trusler
• Den ansatte har behov for å sikre bevis for ulovlig behandling
• Situasjonen har en sterk personlig dimensjon for den ansatte
• Det ikke finnes noen mindre inngripende måte å dokumentere forholdet på

Selv i disse tilfellene må opptaket være forholdsmessig og begrenset til det som er nødvendig for å dokumentere situasjonen.

Kontroll av elektronisk kommunikasjon

Norske arbeidsgivere kan bare få tilgang til ansattes e-post og elektroniske kommunikasjon under snevre vilkår fastsatt i forskrift til arbeidsmiljøloven: når det er nødvendig for å ivareta driften av virksomheten, eller når det foreligger begrunnet mistanke om grov pliktforsømmelse. Generell overvåking av ansattes kommunikasjon er ikke tillatt.

Opptak av politi og offentlige tjenestepersoner

Som nevnt ovenfor er det lovlig å ta opp politi og offentlige tjenestepersoner som utfører sine oppgaver på offentlig sted. Borgarting lagmannsrett bekreftet 10. januar 2021 at publisering av slikt opptaksmateriale ikke krenker åndsverkloven. Politiet kan ikke beslaglegge opptaksutstyr uten rettskjennelse.

Dersom en polititjenesteperson pålegger deg å stanse opptaket, er du ikke rettslig forpliktet til å etterkomme dette, med mindre pålegget er basert på en konkret lovlig instruks (for eksempel en rettskjennelse, et lovlig pålegg i et sikret område, eller en sikkerhetsinstruks under en pågående nødsituasjon). Du kan be om å få opplyst rettsgrunnlaget for et slikt krav.

Å filme politiet er lovlig; å gripe inn i politiets operasjoner er det ikke. Å gjøre opptak på rimelig avstand uten å hindre tjenestepersonene, er standarden for lovlig opptreden.

Krenkende bildedeling, hevnporno og deepfake

§§ 267a/267b: Bildebasert overgrep

Straffeloven § 267a, som har vært i kraft siden 1. juli 2022, gjør det uttrykkelig straffbart å uberettiget spre private seksualiserte bilder uten samtykke fra den som er avbildet. Bestemmelsen:

• Omfatter fotografier, videoopptak og andre fremstillinger av seksuell eller intim karakter
• Krever ikke at spredningen er «offentlig» (den avgjørende forskjellen fra kravet om offentlig meddelelse i § 267)
• Har en strafferamme på bot eller fengsel i inntil 6 måneder

§ 267b regulerer grove overtredelser der spredningen har forårsaket betydelig skade, har vært systematisk, eller har utnyttet en særlig sårbar person.

Deepfake og KI-generert intimt innhold

Norge har ikke noe eget straffebud rettet mot deepfake per mai 2026. Et utredningsnotat fra Stortinget fra 2024 (utredningsnotat 2024/035, 11. april 2024) undersøkte hvordan deepfake håndteres etter gjeldende norsk rett. Utredningen konkluderte med at gjeldende bestemmelser kan dekke ulike former for deepfake-relatert atferd:

• § 267 dekker offentlig formidling av deepfake-innhold som krenker privatlivets fred
• §§ 267a/267b dekker spredning av intime deepfake-bilder, ettersom bestemmelsene viser til «fremstillinger» og ikke er begrenset til autentiske fotografier
• Seksualiserte deepfake-bilder rettet mot mindreårige rammes av egne bestemmelser i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd

Utredningen fra Stortinget pekte på svakheter: det finnes intet generelt forbud mot å lage (i motsetning til å spre) deepfake-bilder uten samtykke, og straffeforfølgning etter gjeldende bestemmelser krever bevis for forsett og som regel at spredning faktisk har funnet sted. Utredningen har per mai 2026 ikke resultert i egen deepfake-lovgivning.

Åpenhetskrav i EUs KI-forordning (avventer innlemmelse i EOS)

EUs KI-forordning (forordning (EU) 2024/1968), som har vært i kraft i EU siden 1. august 2024, inneholder i artikkel 50 åpenhetskrav for kunstig genererte medier. Tilbydere av KI-systemer som genererer syntetisk lyd, video eller bilder, må merke resultatene som KI-generert i et maskinlesbart format. Dette kravet vil gjelde i Norge når KI-forordningen er innlemmet i EOS-avtalen.

Per mai 2026 er innlemmelsen av KI-forordningen i EOS-avtalen fortsatt ikke gjennomført. Norge deltar som observatør i møtene i EUs KI-styre. Den norske regjeringen fremmet forslag til en nasjonal gjennomføringslov (KI-loven) i juni 2025; høringen ble avsluttet 30. september 2025. KI-loven tar sikte på å tre i kraft i løpet av midten til sensommeren 2026. Frem til formell innlemmelse har KI-forordningen ingen bindende virkning i Norge, selv om norske aktører som opererer i EU-markedet, likevel er direkte underlagt EU-forordningen.

Politiets kommunikasjonskontroll

Norsk politi kan bare foreta avlytting under streng rettslig kontroll etter straffeprosessloven (LOV-1981-05-22-25).

§ 216a: Kommunikasjonsavlytting

Etter § 216a kan en tingrett gi politiet tillatelse til å avlytte og ta opp telefonsamtaler, elektronisk kommunikasjon og annen privat kommunikasjon. Tillatelsen er begrenset til etterforskning av alvorlige straffbare forhold, herunder narkotikaforbrytelser, terrorisme og trusler mot rikets sikkerhet. Rettskjennelser er i utgangspunktet begrenset til 4 uker og må angi hvilke kommunikasjonsmidler eller kanaler som skal overvåkes. Forlengelse krever ny rettslig godkjenning.

§ 216b: Innhenting av trafikkdata

§ 216b åpner for rettslig godkjent innhenting av trafikkdata (samtalelogger, IP-adresser, tilkoblingsopplysninger) uten å avlytte selve innholdet. Terskelen er lavere enn for § 216a, men det kreves fortsatt rettskjennelse.

Politiets sikkerhetstjenestes (PST) myndighet

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har videre fullmakter til overvåking knyttet til nasjonal sikkerhet etter politiloven § 17d. PST kan anmode om rettslig tillatelse for å forebygge terrorisme, spionasje og trusler mot statens sikkerhet. I hastesituasjoner som involverer direkte trusler mot kongehuset, Stortinget eller regjeringen, kan PST-sjefen gi tillatelse til overvåking uten forutgående rettslig godkjenning, forutsatt rask etterfølgende domstolskontroll.

Etter ekomloven av 2025 må alle tilbydere av elektronisk kommunikasjon opprettholde tekniske løsninger for lovlig avlytting når det kreves ved rettskjennelse. Nkom fører tilsyn med at tilbyderne etterlever disse forpliktelsene.

Krav til virksomheters etterlevelse

Opptak av telefonsamtaler for virksomheter

Virksomheter som tar opp samtaler med kunder, må overholde både norsk strafferett og GDPR. Minstekravene er:

• Forhåndsvarsling: Informer den som ringer, ved samtalens start om at samtalen tas opp
• Behandlingsgrunnlag: Etabler et gyldig behandlingsgrunnlag etter GDPR artikkel 6, som regel samtykke eller berettiget interesse
• Reservasjonsmulighet: Gi den som ringer, et rimelig alternativ dersom vedkommende ikke ønsker å bli tatt opp
• Lagringspraksis: Fastsett og håndhev en maksimal lagringstid
• Tilgangskontroll: Begrens hvem i virksomheten som har tilgang til opptakene
• Henvendelser fra registrerte: Besvar krav om innsyn, retting eller sletting innenfor GDPRs frister

Etter Datatilsynets veiledning fra april 2025 om ekomloven av 2025, krever all nettbasert sporing eller innsamling av data via informasjonskapsler et uttrykkelig, informert og frivillig samtykke. Samtykkeløsninger må gi avslag og godkjenning like fremtredende plass, og det må være enkelt å trekke samtykket tilbake.

Opptaksplikt for finansielle tjenester

Norske finansforetak må ta opp visse telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon etter verdipapirhandelloven (LOV-2007-06-29-75) for å oppfylle kravene i MiFID II. I disse tilfellene er opptaket en regulatorisk plikt, og behandlingsgrunnlaget etter GDPR artikkel 6 er oppfyllelse av en rettslig forpliktelse (artikkel 6 nr. 1 bokstav c), ikke samtykke.

Grenseoverskridende forhold

Når en norsk virksomhet tar opp samtaler med personer i andre land, eller når en utenlandsk virksomhet tar opp samtaler med personer i Norge, gjelder GDPRs territorielle virkeområde etter artikkel 3. Enhver virksomhet som behandler personopplysninger om personer som befinner seg i Norge, må overholde GDPR uavhengig av hvor virksomheten er etablert. Virksomheter i land utenfor EOS må utpeke en representant i EU/EOS dersom de jevnlig behandler personopplysninger om personer bosatt i Norge.

Når en norsk deltaker tar opp en samtale med en person i et land som krever samtykke fra alle parter (for eksempel Tyskland under visse omstendigheter), er det bare norsk rett som regulerer den norske deltakerens opptak av samtalen. Den andre partens hjemlands rett kan likevel gjelde for vedkommendes egen opptreden.

Opptak som bevis for norske domstoler

Norske domstoler praktiserer en liberal tilnærming til bevisførsel. Etter tvisteloven (LOV-2005-06-17-90) kan i utgangspunktet ethvert medium føres som bevis i sivile saker uten forhåndsgodkjenning fra retten.

Bevisverdien av lovlige opptak

Opptak gjort i henhold til regelen om samtykke fra én part kan som hovedregel føres som bevis i både sivile saker og straffesaker. Domstolene vurderer bevisverdi og pålitelighet konkret i den enkelte sak.

Bevisverdien av ulovlige opptak

Selv opptak som er gjort i strid med § 205, kan tillates ført som bevis etter rettens skjønn. Norske domstoler avveier hensynet til sakens opplysning mot personvernkrenkelsen opptaket innebærer. Momentene i vurderingen omfatter:

• Alvorlighetsgraden av det forholdet opptaket skal bevise
• Om den som gjorde opptaket, hadde et legitimt personlig behov for å dokumentere situasjonen
• Graden av personverninngrep opptaket innebærer
• Om andre bevis var tilgjengelige

Den som har gjort et ulovlig opptak, kan bli strafferettslig forfulgt for selve opptaket, uavhengig av om det tillates ført som bevis.

Opptak fra straffesaker

Høyesterett tok stilling til publisering av opptak fra straffesaker i HR-2022-2106-A (2. november 2022). Saken gjaldt produksjonsselskapet Indie Film AS, som søkte om tillatelse til å bruke hemmelige lydopptak fra en lukket straffesak i en dokumentar med tittelen «Direktøren», til sending på TV 2. Høyesterett kom under dissens 3-2 til at det kreves rettens tillatelse for å publisere lydopptak fra straffesaker (også privat gjorte opptak innhentet i ettertid), og fant at det ikke forelå tilstrekkelige «særlige grunner» til å gi slik tillatelse i denne saken.

Den praktiske konsekvensen er at det å tillate et opptak ført som bevis for retten, ikke i seg selv gir noen rett til å publisere opptaket utenfor rettssaken. §§ 267 og 267a gjelder fortsatt selvstendig for beslutningen om å publisere.

Oppsummering av strafferammer

Sammenligning med nordiske land og EOS-land

Norges tilnærming med samtykke fra én part samsvarer med de øvrige nordiske landene. Den nordiske tradisjonen gjenspeiler et felles rettslig prinsipp om at den enkeltes rett til å dokumentere må balanseres mot personverninteressene. GDPR-forpliktelsene er i stor grad harmonisert i hele EOS, slik at personvernkravene til opptak i realiteten er de samme, enten opptaket skjer i Norge, Sverige eller Tyskland.

Innlemmelsen av EUs KI-forordning i EOS-avtalen for Norges del er fortsatt ikke gjennomført per mai 2026. Den norske KI-loven tar sikte på ikrafttredelse i løpet av midten av 2026. Når KI-forordningen trer i kraft, vil den innføre krav om åpenhetsmerking av KI-generert syntetisk innhold, samt forbud mot enkelte KI-systemer som kan påvirke opptaksrelaterte KI-verktøy som brukes i Norge.